Etter endt arbeidshelg var det på tide å få lufta fluestanga igjen. Turen gikk til en liten elv i nord-trøndelag. Ved ankomst satte jeg opp teltet og rigget fluestanga imens jeg speidet utover den lille elva som hadde en god vannstand nå etter at den verste flommen hadde lagt seg. Det var nok så mye innsektliv å se, men ikke de store klekkingene. Jeg så et og annet vaket, men ingenting som vaket steady. Jeg ruslet oppover elva uten å se noe som helst, var turen for tidlig i år også? Jeg så noen små sippvak utenfor en sivkant i en 90 graders sving som elva gjør. Etter å ha studert nøye ser jeg at det er små Baetiser som kommer drivende. Det er 2 fisker, men ingen av de virker noe særlig store. På andre flytet går min Baetis under. Som jeg tenkte, dette var fisk på ca. 100 gram. Det begynte nå å bli sent på kveld så jeg tenkte at jeg bare måtte sjekke 100 meter nedenfor hvor teltet stod. Her deler elven seg i to rundt en avlang øy som er ca. 100 meter. På den ene siden er elva kun 20 cm. dyp. På den andre siden er det en djuprenne som går langs ved land. Når jeg kommer gående på stien og ser ned på elva der hvor øya begynner, ser jeg straks en STOOOR ring etter en fisk. Jeg setter meg på huk å venter. En stund kommer det et nydelig Baetis seilende over der jeg så ringen sist. SLUUUURP så var den baetisen borte. Nå ser jeg fisken stå der på max. 15 cm vann. Kameraet er med så jeg prøver så godt jeg kan å fotografere fisken i det den tar døgnfluene.

 

IMG_0144 Her er den på den 3 døgnflua som kom på rekke og rad med kun 30 cm. mellomrom.

 

Jeg ser virvler hver gang fisken gjør en bevegelse. Jeg går lengre ned på stien for så å vade over på øya. Jeg kommer meg i posisjon slik at fisken ikke spotter meg. Jeg legger ut en Baetis i krokstr. 16. Jeg legger ut fluen 7-8 meter ovenfor hvor fisken står. Fluen seiler sin ferd ned mot fisken. Plutselig ser jeg at fisken lager en plog i vannet. Ikke mot flua, men den andre veien. Fisken ble skremt…….  Jeg tusler slukøret tilbake til teltet uten å vite hva det var som hadde skremt den.

Neste morgen er jeg oppe klokken 05.00. Ute er solen godt oppe og varmen fra den er begynt å virke ute på elva. Små døgnfluer seiler som små krigskip nedover. Etter en meget regnfull natt er det godt å forberede seg i den klare lufta. Det er helt vindstille så jeg har virkelig trua. Imens jeg drikker kaffe og tar dagens første pris med snus, ser jeg faktisk en god del Ephemerella Aurivilli på elva. Det er ikke store klekkingene, men nok til at jeg ser fisk som tar noen av disse. Jeg skifter fortom fra 0.15 til 0.12 da jeg har i bakhodet hva som skjedde kvelden før. Jeg sniker meg ut på øya for å se om den har kommet tilbake. Jaggu meg står den der å slurper i seg Aurivilli. Jeg har satt på en Aurivilli immitasjon i krok #14. Før jeg kaster ut flua har jeg Mudpaste på fortomsspissen for å få denne under ovrflaten. Jeg tar de forholdsreglene som jeg kan ta etter gårsdagens bom. Jeg legger flua 10 meter oppenfor fisken å tiden den tar før den seiler ned til fisken er lang. Da den kommer over standplassen er det så vidt det kommer en ring. Har det sneket seg inn en mindre fisk? Etter å ha løftet stangen får jeg svaret. Fisken går 0,5 meter rett til værs før den durer nedstrøms. Pga. trær på begge sider av elva har jeg klump i magen med tanke på den syltynne fortommen. Fisken kommer så oppstrøms igjen. Kampen varer faktisk i overkant av 10 minutter. Etter å ha håvet fisken kan jeg konstatere at den er over 2 kg grensa. Pene 2,2 kg gullbarre ligger i hoven. Etter å ha fotografert fisken settes den pent og pyntelig ut igjen. Jeg håper du står der neste gang også.

2,2 Nydelig fisk.

IMG_0171 C&R

IMG_0172 Det blir ikke bedre enn dette.

 

 

Mvh. Espen P.

Tagged on: