Hver sommer er det fast takst å dra hjem til min barndoms paradis, Andenes. Jeg må oppover, og jeg har mine musts når jeg endelig er der. En nostalgisk rundtur for å se igjen barndomshjemmet, fjæra mi og alle de stedene jeg lekte som barn.

IMG_5625

Shopping i «Værret» med kafébesøk på Bakeriet hører også med, samt et besøk på kirkegården til far, men viktigst av alt er å være sammen min flotte bestemor, eller mor som det heter i nord.  Hun er bare 78 år ung, og like sprek som hun alltid har vært. I alle fall er glimtet i øyet, humoren og godheten like hjertelig tilstede som den alltid har vært.

FullSizeRender

Siden jeg traff Espen har også fiske blitt en del av turene. Naturlig nok skulle man tro, siden det er et fiskevær med  hav på alle kanter, og siden han har vært fiskegal hele livet. Det betyr ikke at det ble fiske, men det var mye planlegging og venting på at det kunne bli….. Det første vi fikk tilbud om da vi landet på Andenes var å låne båten til onkel Øystein. Gjett om det var en som ble glad for det tilbudet! Vi dro på sportsbutikken dagen etterpå og kjøpte utstyr og frossen makrell til agn. Pysete som jeg er for bølger måtte jeg til pers med reisesyktablett for å kunne klare sjøgangen. Vi dro ut, men med en Pioner 15″ var vi for usikre på de hvite bølgetoppene utenfor moloen til å legge utpå. Vi tuslet litt rundt innenfor de trygge steinrammene og fant ut at vi skulle vente….Bølger, skjær og lite kjennskap til området gjorde til at vi safet og dro inn igjen. Det var generelt vindfullt utpå havet, og til slutt måtte vi bare innse at det ikke ville bli noe fiske der nord. Om ikke annet, så ble sikkert måkene glade for makrellen. Derimot ble det mer tid til utepils, kafe og shopping, og da vi skulle kjøpe en liten oppmerksomhet til våre snille hundepassere Malin og Gaute, dro vi til butikken «Fargeklatten».

IMG_5524

Her selger de hjemmelagede produkter fra Nord-Norge, og jeg hadde blant annet tenkt å kjøpe en nydelig Sibir-gressløkolje som jeg kjøpte sist vi var på Andenes. Dette var de dessverre utsolgt for, men den hyggelige damen, Grethe Helene Kvalvik, ba meg bli med i hagen, så skulle jeg få gressløk for å lage selv. «Bare legg stråene i en flaske, hell over rapsolje og la det stå i noen måneder» sa hun. For en gjestfrihet og service! Vi ble med inn i butikken igjen, og etter en liten runde ble det shoppet både gave og litt til…..

IMG_5525

På vinduet i butikken hang det kjente bildet av fiskeren med pipa og sydvest, og Espen mente at dette måtte være en av hans forfedre, den kjente fisker Wiggen fra Ila i Trondheim. Det viser seg å være feil nå som jeg har fått undersøkt saken nærmere. Fisker Wiggen var en annen kjent fisker. Han var Tidemanns tobakkfabrikks frontfigur, og er en del av Trondheims historie.

Jeg kan vel ikke si at likheten er så stor….men interessen for fiske har han dog i blodet har jeg skjønt!

Fisker Wiggen

I alle fall førte den lille skrønen om slektskapet til at butikkeier Grethe, som også leier ut rom for overnatting, tok oss med på en omvisningsrunde i de ærverdige gamle husene hun leier ut. Hun hadde bilde av fiskeren der også som vi måtte få se…

Disse husene er de siste som står igjen på Andenes av fiskebøndenes boliger. Det var en både rørende og flott opplevelse å få høre om, og se alt som Grethe har gjort for å ta vare på plassen og Andenes historie . Overnatting, butikk, julehus og museum hadde hun fått til på den idylliske lille plassen helt ytterst i fiskeværet.

På hennes hjemmeside fins det mange gode tips til severdigheter både på Andenes og resten av Andøya.

http://www.fargeklatten.no/

Hilsen fra Eva Forbord