Sommeren 2016 hadde vi bestemt oss for å ta en rekognoseringstur til Island. Det sagnomsuste landet som alle skryter av, og som er  verdenskjent for sitt lakse- og ørretfiske. Vi dro for å fiske ørret og Thingvallavatn var et av målene.

Vår  islandske venn Pall er også en ivrig fluefisker, og det vanket mye informasjon samt gode tips og råd før vi dro. Han kom til og med med et kart over Island der han viste oss gode fiskevann samt hvor fisken står i hvert av vannene.

Vi ble anbefalt å kjøpe Veidikortet. Det er et fiskekort som gjelder for 35 fiskevann på hele Island og som ikke koster mye.

http://veidikortid.is/is/

Fiskevann du kan fiske i med Veidikortet

Fiskevann du kan fiske  med Veidikortet

Vi pakket med oss telt, soveposer, liggeunderlag, vadeutstyr og stenger.  Det ble to kolli på oss hver, men med SAS Plus var ikke det noe problem. Vi fikk vi med oss alt i tillegg til fordeler som først i køen og lounge. Luksus for to enkle sjeler :)

Real turmat tenkte vi å kjøpe på Island så vi slapp å ta med oss mer enn vi måtte, samt at vi trengte gass og annet praktisk småutstyr som vi tenkte å kjøpe der.

Vel fremme fikk vi desinfisert utstyret på Keflavik før vi dro inn til Reykjavik med buss. Det første døgnet ble tilbragt på hotell, og med en god fiskemiddag ute på byen med vår venn Thorsteinn ladet vi opp til neste dag og utforsking av øya.

Middag med Thorsteinn i Reykjavik

Middag med Thorsteinn i Reykjavik

Dag to dro vi til Sad Cars hvor vi hadde leid en Toyota RAV4. Vi skulle kjøre tvers over øya på grusvei så vi tenkte det var greit med en bil som tålte litt og som vi ikke trengte å være nervøs for å få noen skrammer på.  Bilen var helt grei og funket bra. Det var vel heller de som jobbet der som så sad ut…

Etter å ha fått bilen satte vi kursen mot kjøpesenteret for å kjøpe Real turmat og gass. Vi fikk vel mer eller mindre bakoversveis da vi så prisene. 250.- norske kroner for en Real turmat var litt i overkant syns vi, så vi dro heller innom en dagligvarebutikk og kjøpte annen mat. Videre dro vi til fluefiskebutikken  Veidihornid for å kjøpe Veidikort. En fantastisk flott fluefiskebutikk med to trivelige og kunnskapsrike selgere.

http://www.veidihornid.is/

Bildet er hentet fra www.visir.is

Bildet er hentet fra www.visir.is

Klokka ble godt utpå formiddagen før vi kom oss av gårde og ut av Reykjavik. Vi satte kursen mot Thingvallavatn.

Før man kan fiske på Island må man vise frem Veidikortet og dokumentasjon på at man har desinfisert utstyret. Dette fikk vi gjort på en turistinformasjon på Thingvellir. Det som er så merkelig på Island er at du kun ser den spektakulære naturen overalt hvor du kjører. Sort lavastein, fjell i sort, grått og rødt og en sterk grønnfarge i mosen som dekker steinene. En og annen gård med islandshester innimellom. Så plutselig, midt i ingenting dukker dette ene huset med turistinformasjon, kiosk og kafe opp. Vi fikk godkjent papirene og leid oss plass for å campe  ved vannet.

Jeg spurte om ikke Espen ville innom å se på sprekken mellom kontinentalsoklene da vi først var på denne historiske plassen, men nei. Det var gått nok tid av dagen nå og det var kun å få legge fluelina på vannet som betydde noe som helst akkurat nå. Jeg så hendene hans skjelve og tålmodet på grusveien ble kortere og kortere. Fiskefeber….

Heldigvis kom vi oss fort frem og kunne starte rigging av camp.

Espen på camp Thingvellir

Espen på camp Thingvellir

Teltet kom opp i rekordfart og vi kom oss i vadeklærne like fort. Endelig klar!!

Eva og Espen er klare til å fiske på Thingvallavatn

Eva og Espen er klare til å fiske på Thingvallavatn

Det var en nydelig kveld. Sol, vindstille og varmt. Det er ikke hverdagskost på Island og været var ikke meldt like fint resten av uka så vi måtte nyte kvelden.

Jeg var skikkelig spent på hvordan det ville bli og kjente hjerteklappen bli sterkere. Ville jeg klare å lure ørreten? Jeg hadde hørt at det skulle være spesielt vanskelig å få fisk på Island i og med at vannet er så krystallklart og langgrunt, men med min nye LTS Ephemera 5/6 stang og Colour snelle hadde jeg allikevel trua. Det var som en annen verden å kaste med denne stanga i forhold til den jeg hadde før!

Min nye LTS Ephemera 5/6 stang og  Colour reel

Min nye LTS Ephemera 5/6 stang og Colour reel

Vi traff to Sveitsere som fikk en stor ørret akkurat i det vi passerte. Det gav meg en liten piff, og jeg  fikk trua på at jeg også kunne få kjenne stram line i løpet av kvelden. Espen la ut fluelina og det gikk ikke lang tid før han fikk kroket en fin ørret. Han lurte fisk etter fisk mens jeg sto der og ikke fikk en eneste en. Tålmodet mitt begynte å ta slutt og jeg satte meg ned med litt smågodt og deppet litt i stedet. Etter ei lita stund bestemte jeg meg for å prøve igjen. Jeg hadde ikke reist så langt for å gi opp! Det viste seg å gi avkastning selv om fisken kjentes veeeldig lett ut da jeg dro inn snøret. Vi spøkte om at den sikkert gikk igjennom maskene på hoven fordi den var så liten, og det gjorde den jammen også! En maske i hoven hadde raknet og miniørreten smatt igjennom. Vi fikk oss en god latter, og til tross for størrelsen kunne jeg skilte med å ha fått fisk i Thingvallavatn!

Det begynte å bli mørkt og jeg fikk testet de nye brillene mine med utskiftbare glass. De gule glassene var kjempekule å se igjennom og selv om det begynte å skumre så jeg godt. Det var stas!

Eva med sine nye LTS solbriller

Eva med sine nye LTS solbriller

Neste dag da jeg våknet hadde Espen allerede vært ute og fisket en times tid. Da jeg kom meg ut prøvde vi en annen side av vannet. Der kokte det av røye og jeg kjente at de konstant lekte med flua. Jeg trodde jeg hadde kroket fisk utallige ganger, men hver gang jeg dro til glapp de.

Jeg gikk tilbake på den siden vi var på kvelden før og endelig fikk jeg napp! Det var ikke store fisken denne gangen heller, men det var i alle fall en som ikke gikk igjennom maskene i hoven….og uansett; størrelsen var ikke av betydning. Det å ha fått fisk på Island var en deilig følelse!

 

Eva rekker ikke å vise fisken før den spreller ut i vannet igjen

Eva rekker ikke å vise fisken før den spreller ut i vannet igjen

Vi var allerede kommet til dag tre og vi skulle kjøre på tvers av Island og opp til Akureyri. Det var ca.40 mil, og vi skulle kjøre på grusvei over Kjølur. Det ville bli en lang dag. Klokken 22 på kvelden kom vi frem til vårt nye mål, Ljosavatn. En hyggelig dame på en gård så på papirene våre og ga oss tips til plass å campe på. Goudafoss camping var bare noen hundre meter unna så vi dro dit og rigget oss til for natten. Det var ikke like fint vær der nord med regn, vind og 6 grader. Naturen derimot tok nesten pusten fra meg…

Campingplassen ligger rett ved dette underverket...

Campingplassen ligger rett ved dette underverket…

Det morsomme med Ljosavatn var at veien var bygd tvers over vannet så det ble delt i to. Den ene delen av vannet var ikke større enn en stor dam i forhold til resten av vannet, men det var krystallklart og vi så røyer svømme rundt på et par,tre meters dyp og beite.

Med veienrett bak måtte vi passe på så det ikke kom biler når vi kastet

Med veien rett bak måtte vi passe på så det ikke kom biler når vi kastet.

En av røyene i "dammen".

En av røyene i «dammen».

Den andre delen av vannet var stort. Vi hadde sett for oss et litt mindre vann og ble litt skuffet til å begynne med. Vi kjørte rundt vannet og rekognoserte før vi bestemte oss for hvor vi ville starte. Pall hadde gitt oss tips om hvor fisken sto og vi prøvde oss på de ulike stedene han anbefalte. Espen fikk fisk etter fisk, og igjen sto jeg der og kastet uten å få et eneste napp. Det var ikke langt mellom himmel og  fortapelse kjente jeg, og jeg måtte ta en pause for å puste normalt og nyte tilværelsen igjen.

IMG_0311 med logo

Jeg fikk ikke fisk denne dagen, men var ved friskt mot neste dag. Da startet vi i dammen igjen og tok noen turer rundt Ljosavatnet før jeg bestemte med for å prøve en annen kant av vannet. I enden var det et elveutløp, og der viste det seg å være en flott langgrunn sandbunn. Jeg vadet langt utover, og endelig! Der kroket jeg noe som gjorde motstand. Jeg har aldri før hatt noe så stort på kroken! Jeg kjørte fisken lenge. Tiden sto stille og jeg var livredd for å miste den. Jeg var rimelig svett da jeg til slutt kunne hove den. Det ble pers med en ørret på 1.4 kilo! Hadde det ikke vært for ørene så hadde gliset gått helt rundt. En stolt og glad Eva følte endelig at hun hadde lyktes. Den var verd hele turen!

Endelig kunne jeg hove fisken

Endelig kunne jeg hove fisken

Eva med pers på 1,4 kg

Eva med pers på 1,4 kg

Dagene gikk så alt for fort og det var så mye mer vi ønsket å oppleve. Ljosavatn innfridde og begge var vi enige om at vi ville tilbake. Nå vet vi litt mere om hva vi vil og hvordan vi ønsker å gjennomføre turen neste gang. Takk for både frustrasjoner og gleder Island, vi sees snart igjen!!

 

Hilsen Eva