Espen hadde vært et par turer til Stamtjønna allerede i år. Han fikk sin første der før jeg rakk å bli med, så den konkurransen var allerede tapt.

Etter endt konfirmasjonshelg til datteren hadde jeg endelig tid til å bli med.

Med et års nedstøving av stanga og en vindstyrke på 6- 7 m/s  hadde jeg ikke stor tro på meg selv. Jeg så ikke for meg at jeg skulle klare å kaste ut lina engang.

Vi fikk vinden i ryggen og forholdene var fine.

Det vaket og ørreten spratt litt lengre ute på vannet. Jeg øynet et ørlite håp om at jeg faktisk kunne klare å få ut snøret, og kanskje lure fisken.

Jeg hermet etter Espen i valg av flue og tok en Black gnat. Med vinden i ryggen fikk jeg til å kaste langt, og snøret fløt utover med vinden. Perfekt!

Etter en stund uten tegn til at fisken ville ha flua mi byttet jeg til en Forsknott. Den var heller ikke noe bedre.

Jeg prøvde så med en svart nymfe men i det samme jeg hadde bundet den på og kastet ut så jeg en brun vårflue komme seilende på vannet og inn i sivet. Jeg var opptatt med å følge med snøret da Espen kom med et utbrudd.

«Så du den da»?

Nei…jeg gjorde ikke det, men Espen så at det vaket i sivet der vårflua hadde seilet inn.

Hah!! Nymfa ble fort bytte ut med en tørrflue jeg syns lignet. Jeg visste ikke da hva den het, men det var ikke så viktig for meg. Det viktige var at det lignet på den som fisken tok, og spent fikk jeg tro på at det kunne bli.

Etter et par kast satt den jammen på kroken!

Puh!! Stolt og fornøyd. Fisk på første turen! Godt for selvtilliten etter en hel, lang vinter uten kastetrening.

Jeg fikk hovet den og veide den til hele 1.2 kg!!

Ikke bare ble det fisk, men jeg passerte kilogrensa også.

Forresten kunne Espen fortelle etterpå at flua het Parachute Adams.

32186871_10156060192440923_8302743963006140416_n

 

 

 

 

 

 

 

 

Tagged on: