Denne helga hadde vi bestemt oss for å prøve en ny elv rett sør for Tynset. Ingen av oss hadde vært der tidligere så vi var spente på forholdene og hva som møtte oss der.

Vi dro utpå ettermiddagen på fredag og kom sent frem. Kvelden ble benyttet til å sondere terrenget, se etter vak og finne mulige plasser å fiske på. Vind og dårlig vær gjorde så det ikke var vak å se, men en bever som lekte i vannet ble underholdningen den kvelden.

Lørdags morgen var vi tilbake igjen ved en blank og stilleflytende elv. Vi hadde funnet oss et par plasser vi ønsket å prøve lykken og hadde stor tro på at vi ville se vak. Det tok ikke lange stunda før vi fikk se ørreten komme opp i noen flotte sipvak. Den sto steady og var oppe og hentet myggklekker etter myggklekker. Det var bare å liste seg ut og prøve…..

Det skulle vise seg å være vanskelig å lure denne fisken. Den så meg sikkert og kom seg unna.

Vi prøvde en annen bit av elva. Det var litt mer vind og noen krusninger på vannoverflaten, men vi måtte jo prøve selv uten vak. Jeg så en og annen døgnflue på vannet og tenkte jeg skulle prøve en baetis.

Plask! Der hørte jeg at fisken var oppe på den andre siden av elva, rett under et hengende bjørketre! Jeg fikk fart på fingrene og fikk på baetisen. Underlig så knotete man kan bli når man skal skynde seg. Det går liksom ikke fort nok…

IMG_0079 IMG_0057

Der var den oppe enda en gang!! Med litt hjertebank smøg jeg meg litt lengre ut i elva, fikk vinden i ryggen og kastet så langt mot den andre siden av elva som mulig. Bare den ikke var forsvunnet nå…. Flua fløt nedover mot der fisken sto, og PLASK! Der var den jammen oppe og tok flua!!  Espen som sto litt lengre nede i elva snudde seg da han hørte plasket. Jeg løftet stanga og kunne konstatere at den var kroket. Da ropte jeg på Espen som kom løpende med kamera. Dette måtte jo foreviges.

Uten navn-1

Jeg fikk den i min splitter nye hov og kunne veie den til 700 gram. Jeg må si at jeg var veldig fornøyd med fangsten og klar for et aldri så lite skrytebilde, men så typisk….da jeg skulle ta fisken ut av hoven sprellet den ut av hendene mine før jeg rakk å reagere. Ja ja…ingen bilde av Eva med bredt glis med denne fisken, men jeg smiler likevel av både den deilige opplevelsen av å få fisk, av å ha funnet en ny perle å fiske på og av det faktum at det endelig var jeg som fikk den første fisken!

Mange hilsen, Eva

 

 

Tagged on: