Etter å ha vært på en del rekognoseringsturer etter åpne vann, er det nå flere plasser som er fiskbare rundt om i Trøndelag. Det er fremdeles kaldt på natten, men når solen får tatt litt utover dagen kan man se de første innsektene kruse rundt på overflaten. Fra det jeg har fått med meg er både fjærmyggen og noen steinfluer mest aktiv da sola har fått tatt litt. Fra 13.00 og utover til det mørkner har jeg nå sett fjærmygg som gleder seg over at våren endelig er her.

Mange kan vell føle på frustrasjonen av de som fisker tørt. Man kan se fisken bryte overflaten rundt flua uten å ta selve flua. Dette er mest sannsynlig fisk som beiter på klekkere rett under overflaten. Disse beiter så høyt i vannlaget at de innimellom bryter vannfilmen.

Dette er vell noe av det som gjør nettopp fluefiske til hva det er. Man må knekke koden til en hver tid. Enkelte ganger kan man nesten ha en flue som ser ut som man har tatt nuppene av en gammel ullsokk, og det biter hver gang. Andre ganger må man bruke god tid på lesing av fisken. Hva spiser den? hvor står den? hvor vandrer den? og ikke minst hvor spiser den? Vaker fisken med rullevak så har man jo knekt denne koden. Men hva om den beiter lengre ned i vannlagene?, som den gjerne gjør på denne tiden. Dette er noen utfordringer som man møter, spesielt på tidligfiske. Bjørnar Skjevdal har skrevet en meget god bok (Fiskesommer) som inneholder mye av dette temaet. Her har i hvert fall jeg lært mye.

Så nå er det bare å komme seg ut med fluestanga. Knekk koden, i mens at du storkoser deg ute i vårsola.

1 kg.... Bildet er fra 2015.

 

Mvh. Espen P.