Min 17. tur inn i hjertet av Børgefjell

Sommeren 2018 dro vi på tur til vårt eventyrlige Børgefjell. Vi skulle ha en uke inne i vårt paradis for fiske og rekreasjon. Dette var min 17. og Eva sin 7. tur inn til hjertet av Børgefjell.

IMG_0860[1] Mektige Børgefjell.

Første etappen var på litt over 3 timer før vi slo leir på en av våre favorittplasser.

IMG_01712

DSC_0005 Første teltleir.

Det hadde vært en ekstremt tørr sommer så insektslivet var nesten helt fraværende. Vi har jo som kjent med kun fluefiskeutstyr på våre turer så her var det utfordringer i all mass. Børgefjell er et meget lett område å fluefiske i, bare man vet hva som klekker til en hver tid. De fleste vann huser nydelig fisk som er knallrød i kjøttet. På den første kvelden så vi nesten ikke vak i det hele tatt. På de få vakene vi så klarte Eva å berge kveldsmaten med en steikørret.

IMG_0142[1] Kveldsmaten er berget.

På dag to var det såpass fint vær at vi bestemte oss for å fiske og bli ved det samme vannet i en natt til. Vi traff to hyggelige karer fra Levanger som var på noen dagers tur på kryss og tvers av Nasjonalparken. Den ene som fisket med flue hadde glemt av flueboksen sin hjemme slik at utvalget hans var svært så beskjedent. Vi syntes synd på denne fiskeren så vi overrakte ham en god slump med fluer slik at han også kunne fortsette med fisket. Som takk ble det spandert to rikelig klunker med akkevitt som smakte fortreffelig. Etterhvert som vi kom skikkelig i gang med vårt fiske, ga det seg også uttelling i noen pene prikkefanter. Da ble det etterpå fråtsing i deilig, knallrød gourmetfisk.

IMG_0160[1]

IMG_0170[1]

IMG_01672

Etter en stund utpå dag 2 møtte vi et nytt par som kom gående langs vannet. De stoppet og slo av en hyggelig prat. Det viste seg at de var fra Hamar. De hadde allerede vært noen dager i fjellet da deres nye ekspedisjonstelt fra Bergans hadde fått spjæret en teltstang. Beltespennen på sekken hennes fra Bergans hadde også sprukket. De tok ikke sjansen på å være langt inni fjellet, så de var på vei i retning av  bilen igjen. Utpå denne kvelden tok jeg mot til meg å gikk ned på kne til Eva. Svaret ble selvfølgelig ja, så da ble det både akkevitt og en boks pils som Eva hadde båret med inn som overaskelse. Disse hadde hun tenkt at vi skulle kose oss med når vi var laaangt inni fjellet.

DSC_0061 Eva har nettopp svart JAAA.

Påfølgende dag skulle vi gå videre. Vi skulle innom et av de fjellrevhiene som vi bruker å sjekke om er bebodd. Vi gikk noen timer før vi var framme. Vi satte fra oss sekkene 500 meter før hiet. Så snek vi oss innpå med vinden imot. Da vi var på 50-60 meter la vi oss ned bak en stein for å se. Etter 30 minutter kom revemor med en rype i munnen. Fram fra hiet kom det hele 9 valper som sloss lenge om maten. Revemor holdt vakt hele tiden. Etter 10 minutter bjeffet hun en gang å vipps så var alle valpene i hiet. Snakk om kustus. Hun selv var nå rolig som skjæra på tunet. Hun ruslet rundt staselig på haugen sin. Hun la seg ned og gjespet før hun bare lå der å døset i kveldssola.

IMG_0027 Fjellrevmor på sin haug.

IMG_0032

IMG_0039

Etter å ha gått en time til var vi framme til vår neste teltleir. En fin tur i nydelig vær. Her var vi  framme ved et vann som vi bestandig har hatt godt fiske, men også her var det ekstremt lite med vak. Vi fikk kun et par fisker på kvelden før vi slo oss til ro i teltet.

IMG_0182[1] Eva prøver fiskelykken.

IMG_0205 Mira sliten etter en nok så lang marsj. Godt å få låne dunjakken da :)

På den fjerde dagen våknet vi opp til knallfint vær og godt over 20 grader i luften. Da var det klart for turens første ordentlige bad.

IMG_0931[1] Friskt ja.

IMG_0932[1]

Så var det bare å pakke sammens teltleiren. Vi skulle gå til et vann som er et sikkerstikk på disse turene. Det tar oss et par timer å nå målet, men hva gjør vel det i et slikt landskap. Vi var innom flere fjellrevhi uten å se antydning til liv i disse.

DSC_0172

 

 

IMG_0129[1] Da vi kom fram til vannet , kom denne karen flygende. BIBIO, RUSSERFLUA.

Før teltleiren ble satt opp rigget vi hver vår fluestang. Vi så ikke vak i det hele tatt. Aldri har vi opplevd så lite aktivitet i vannoverflaten på alle våre år her i Børgefjell. 3 vak ble sett på hele kvelden. På det ene av de tre vakene gikk flua mi under.

IMG_0174

IMG_0190

Etter denne natten bestemte vi oss for å dra ned til sivilasjonen igjen. Vi hadde nok en gang fått med oss store opplevelser fra Børgefjellet som vi aldri får nok av.

IMG_0933[1]

 

Mvh. Espen og Eva.

Vulgata i Stamtjønna.

Jeg kontaktet Øystein Lillesand for å høre om det var ledig oppe i Stamtjønna idag, og heldigvis var det ledig fram til i morgen. I  tolvtiden var jeg oppe ved vannet igjen og jeg så straks noen fisk som slurpet i seg store deilige Vulgataer. De 3-4 første fiskene som tok flua mi ville ikke sitte på kroken. Det blir fort litt mer vanskelig å kroke fisken når man fisker med fluer som er 4-5 cm lange. Øystein tok turen opp etter at jeg hadde fisket i 30 min. Han stod på berget og «spottet» fisk. «No kjæm den i mot dæ» sa han. «Han kjæm rett imot dæ no». Jeg la flua ut bare 10 meter i retning mot ham som stod på berget. Etter 10 sekunder forsvant flua ned i gapet på en vakker fisk som veide 0,6 kg. Det var virkelig artig med et forvarsel om at fisken kom i retning av der jeg stod. Vi pratet i noen minutter før jeg måtte ut i vannet for å prøve på flere fisk. Idag ble det 3 fine ørreter på Vulgataen. Greit fiske på et par timer.

IMG_0049

 

2,6 kg på Vulgata i Stamtjønna

Etter en hektisk uke med kurs gjennom jobb var det endelig fridag med fisketur. Jeg skulle opp for å se om det ble noe vulgataklekking idag. Med 7 grader og 6-7 meter i sekundet vind var det vel ikke med godt mot jeg kjørte opp. Da jeg rigget stangen så jeg noen «krigskip» som allerede hadde begynt å klekke. I den ene bukta var det nesten vindstille og fisken slurpet i seg disse store døgnfluene. Ingenting er vel så enkelt som Vulgatafiske når du kommer i en god klekking. Utrolige 23 fisker ble det på 3,5 time. Den største var en pen fisk på 2,6 kg.

IMG_0593[1]

IMG_0629[1]

 

 

Klekkingene er godt i gang så her er det bare å komme seg ut.

Har du lyst til å prøve Vulgatafiske i Stamtjønna så kontakt Øystein Lillesand på tlf 92029285.

Nydelig helg i Trøndelag.

Da det var meldt godt vær i helgen, med temperaturer på over 20 grader pakket vi sekken og reiste til tidligere kalt Nord-trøndelag. Et nytt område skulle utforskes da vi hadde fått noen tips om gode fiskevann. Forbauselsen var stor da vi kun så 3 vak på hele lørdagen. Sola stekte bra men nordavinden var kald. Vi gikk innom 5 vann på denne dagen uten å være i nærheten av å ha fast fisk. Da vi gikk til ro i teltet denne kvelden bestemte vi oss for å trekke oss lengre ned i dalen og heller prøve i en av elvene som vi tidligere har hatt god fiskelykke i. På vei ned fra fjellet fikk vi  trøbbel med bilen (luft i diesel systemet). Jeg må få takke min makker på jobb Tom Arne for bistand over tlf og god hjelp av lokalbefolkningen, samt den lokale bergingsbilen. Dere vet hvem dere er. Etterhvert kom vi oss iallefall i elva. Noen pene vak var det å se, men ikke full bonanza akkurat. Etter en times fiske og spotting fikk jeg endelig fisket på en fisk som stod og beitet. Noen Vulgata kom seilende, men ikke mange. Jeg satte på en Tan Vulgata som fikk seile i 10 meter før den forsvant inn i gapet til en pen fisk. Etter en god kamp fikk jeg endelig håvet fisken. Vekten viste 1,1 kg. Etter å ha fått bilde av fisken ble den satt forsiktig tilbake igjen. Dette ble faktisk den eneste fisken vi fikk denne helgen. Superfisket lar enda vente på seg, men det er rett rundt hjørnet.

Uten navn-1

 

IMG_0054

IMG_0523[1]

 

Idag fikk jeg se dronningen (ephemera vulgata) igjen.

Etter å ha hørt rykter om at noen hadde truffet på dronningen her i trøndelag, måtte også jeg ut for å se om jeg fant henne.  Sjansen for at jeg skulle treffe på noen kjempeklekking av Vulgata var vel ikke så stor. Etter å ha snakket med Øystein Lillesand som er grunneier for Stamtjønna var fiskekortet i boks. Da jeg ankom vannet så jeg noen vak men ikke noe ordentlig action ennå. Jeg satte meg på benken ved vannet for å vente på at vinden skulle løye litt. Etter ca. 15 minutter ble det nok så vintstille. Og der var hun, selveste «Ephemera vulgata». Jeg var snar til å få flua på vannet da jeg så noen skikkelige «kubber» rulle seg i overflaten. Ikke store klekkingen, men jeg talte 10-12 stk. der jeg stod å kikket på min Vulgata som var på enden av fortommen. I et pent slurp gikk den under, og jeg hadde fast fisk. Ikke store fisken(0,5 kg) men utrolig deilig å få sett de krigsskipene seile på overflaten igjen.  Da jeg hadde avkroket fisken og satt den ut  begynte det nok en gang å blåse. Jeg satt meg ned for å vente igjen, men vinden løyet ikke på den tiden jeg satt der. Jeg regner med at til helgen når gradestokken kryper godt oppover igjen, blir det nok et utrolig godt fiske i Stamtjønna. Det blir nok noen heftige klekkinger framover.

Ephemera (Bildet er fra 2016) I all hast glemte jeg fotoapparatet hjemme, kun gopro var med. (Filmsnutten kommer senere)

Har du lyst til å booke fiske for Stamtjønna så er det bare å ta kontakt med Øystein Lillesand på Tlf: 92029285

Takk for denne gang

Endelig over kg. på tørt.

Etter å ha planlagt fisketur med Mr. Lillesand var det i ettermiddag duket for tur til Stamtjønna. Eva hadde jo allerede passert kg. grensa så det gjorde ingenting at hun ikke kunne bli med.  At det hadde blitt kaldere i været  gjorde til at insektslivet var mye mindre aktivt i kveld. Det var utrolig lite vak i forhold til sist uke. Etter å ha fisket i 1 times tid hadde vi begge fått hver vår fisk. Vi tok en halvtimes pause før vi begynte fisket på nytt. Først ut med å få fisk var Øystein som hadde fått en fin bue på stanga. 5 minutter etterpå var det heldige meg som passerte kg. grensa for første gang i år. En gyllen hanørret på 1,1 kg. lå i håven. Den tok en Oliven Klinkhammer.

IMG_0199

Takk for denne gang. Til helga blir det fisketur til Nordland.

Espen P

Første på tørt i år- over kiloen!

Espen hadde vært et par turer til Stamtjønna allerede i år. Han fikk sin første der før jeg rakk å bli med, så den konkurransen var allerede tapt.

Etter endt konfirmasjonshelg til datteren hadde jeg endelig tid til å bli med.

Med et års nedstøving av stanga og en vindstyrke på 6- 7 m/s  hadde jeg ikke stor tro på meg selv. Jeg så ikke for meg at jeg skulle klare å kaste ut lina engang.

Vi fikk vinden i ryggen og forholdene var fine.

Det vaket og ørreten spratt litt lengre ute på vannet. Jeg øynet et ørlite håp om at jeg faktisk kunne klare å få ut snøret, og kanskje lure fisken.

Jeg hermet etter Espen i valg av flue og tok en Black gnat. Med vinden i ryggen fikk jeg til å kaste langt, og snøret fløt utover med vinden. Perfekt!

Etter en stund uten tegn til at fisken ville ha flua mi byttet jeg til en Forsknott. Den var heller ikke noe bedre.

Jeg prøvde så med en svart nymfe men i det samme jeg hadde bundet den på og kastet ut så jeg en brun vårflue komme seilende på vannet og inn i sivet. Jeg var opptatt med å følge med snøret da Espen kom med et utbrudd.

«Så du den da»?

Nei…jeg gjorde ikke det, men Espen så at det vaket i sivet der vårflua hadde seilet inn.

Hah!! Nymfa ble fort bytte ut med en tørrflue jeg syns lignet. Jeg visste ikke da hva den het, men det var ikke så viktig for meg. Det viktige var at det lignet på den som fisken tok, og spent fikk jeg tro på at det kunne bli.

Etter et par kast satt den jammen på kroken!

Puh!! Stolt og fornøyd. Fisk på første turen! Godt for selvtilliten etter en hel, lang vinter uten kastetrening.

Jeg fikk hovet den og veide den til hele 1.2 kg!!

Ikke bare ble det fisk, men jeg passerte kilogrensa også.

Forresten kunne Espen fortelle etterpå at flua het Parachute Adams.

32186871_10156060192440923_8302743963006140416_n

 

 

 

 

 

 

 

 

Første fisk i Stamtjønna 2018

Jeg hadde belaget meg på at det lå is på Stamtjønna idag da jeg dro opp for å sjekke forholdene. Jeg hadde vært der to dager i forveien, og da lå isen fremdeles over hele vannet. Dagen i forveien hadde vært nok så vindfull så jeg tenkte at det muligens var en liten sjanse for at det var en råk jeg ihvertfall kunne fiske i. Gleden var stor da jeg kom opp til vannet å Stamtjønna var 95% isfri. Også idag blåste det nok så kraftig, men iveren var så stor at jeg måtte jo bare prøve å få kastet lina ut. Jeg har hatt stor suksess med Montananymfen tidlig på sesongen i Stamtjønna, men idag  funket ikke denne. Ettersom  det er stingsild i vannet, skiftet jeg over til en lys streamer. Vinden løyet endelig slik at kastingen kunne etterhvert se litt mere normal ut. Etter kun kort kun jeg for første gang kjenne motstand på fluestanga. Etter en kort kamp i det kalde vannet lå det en pen ørret på 7 hg. Det er alltid deilig med den første fisken på land, det er det hvert år.

Uten navn-1 Årets første i håven.

Stamtjønna er herved åpnet for i år. Dette vannet er forbeholdt fluefiskere og det utøves Catch and release.

Dette er et godt kultivert vann som huser stor ørret. Største fisk som er tatt her er på ca. 5 kg.

Har du lyst til å fiske i Stamtjønna på Malvik så ta kontakt med Øystein Lillesand på tlf 92029285

 

Mvh. Espen P.

 

 

 

 

Hvordan lure fisken på tidligfiske.

Etter å ha fått en god del spørsmål om hvordan jeg lurer fisken helt i starten av sesongen, vil jeg her med dette innlegget prøve å forklare en helt enkel men effektiv «fluerigg» for fluefiskere som sliter litt med tidligfisket sitt.  Dette er en rigg som jeg bruker rett etter at isen har begynt å åpne seg. Det finnes sikkert «rigger» eller metoder som er bedre enn dette, men det her er bare en måte som fungerer godt for meg. Dette er på ingen måte en metode som jeg har funnet opp, men som jeg lærte av boken Fiskesommer, som er skrevet av Bjørnar Skjevdal.

I starten av min «tidligfiskekarriere» slet jeg veldig med å få fisken til å ta mine lekre kreasjoner av både mygg, fjærmygg og snertne små steinfluer som jeg så krype på iskantene rundt om på vannene. Selv om det var stor aktivitet i vannfilmen av nydelige ringer som ble laget av fisken, var det svæææært så sjeldent at min tørrflue bukket under. Iveren etter å få fisk, gjorde at jeg faktisk prøvde dette i flere sesonger uten så mye hell. Jeg måtte fram med nymfeboksen, så det ble jo noen fisker, men gud så mange turer uten fisk. Jeg skjønte i ettertid at fisken ikke spiste i vannfilmen, men at fisken beitet på nymfer som var på vei fra bunnen og opp for å klekke. Vakringene var ofte fisk som bare kom for nær overflaten slik at den lagde disse frustrerende ringene som lurte meg totalt.  Etter noen år leste jeg boka til Bjørnar Skjevdal som har tittelen «Fiskesommer». Her hadde Mr. Skjevdal svaret på mine problemer.

tørrflue med opphenger (Trykk bilde for større.)

Etter at jeg ble kjent med denne riggen har tidligfisket mitt blitt helt annerledes for min del. Nå er det sjeldent man tar turen uten å få fisk, også tidlig på sesongen.

Hvordan fluer jeg bruker? Jeg bruker som regel Palmermygg eller Forsknott som flottører. Disse er fluer som er godt synlige fluer, som gjør at man ser at de forsvinner under når fisken tar. Nederst på riggen henger jeg imitasjoner av myggklekkere. Dette er vell det nærmeste man kommer «dupp-fiske» med fluestang. Lengden mellom tørrfluen og opphengeren varierer jeg. Jeg starter på 10 cm, men øker lengden etterhvert til jeg evt. får fisk. Hvorfor jeg fisker med kort avstand til å begynne med er pga. at det blir vanskeligere å kaste langt jo lengre avstanden ned til opphengeren er,

Etter en lang vinter er jo dette et fiske som har blitt utrolig givende for meg. Man tenker at endelig er sesongen i gang, alt blir bare bedre framover.

IMG_4544[1] (Trykk for større) Alle fluefiskere gleder seg til dette synet etter en lang kald vinter.

Jeg håper at noen har glede av dette tipset, for det forlenger jo den allerede korte fluefiskesesongen.

Mvh. Espen P

Pen fisk på Aurivilli

I uken som var tok jeg turen til fjellet. En av mine favorittelver for døgnfluefiske. Været var ustabilt, men gradestokken var på 15 grader. Til tider var det også mye vind men jeg klarte å «spotte» en fisk som stod 3-4 meter nedenfor en stein og slurpet i seg Aurivilliene som kom ned strømsømmen som steinen laget. En perfekt plass for sulten fisk. Her ble alle aurivilliene som var 4-5 meter ovenfor steinen ført ned til der hvor fisken stod. Alt den trengte å gjøre var å stige opp og forsyne  seg av godsakene. Jeg vadet meg ned til stedet der hvor fisken stod, la deretter ut min imitasjon av Aurivilli 3-4 meter ovenfor steinen.  Fluen seilte sammens med en ekte Aurivilli. Jammen var det ikke min som gikk under. Grunnen til dette er vel pga. Str. på min flue som var hakket fyldigere enn kameraten den seilte nedover med. Etter en nydelig kamp på 5 minutter lå det en strøken ørret på 1,1 kg. i hoven.

Tur Aurivilli.

IMG_0273 Denne fisken hadde årets lengste utras for min del.

Uten navn-1 Tilbake til elva igjen.

IMG_0291 Takk for kampen, håper vi treffes igjen.

 

Mvh. Espen P.