Etter en veldig tidlig vårstart har iveren etter det å komme seg på fisketur vært stor. Siste dagen i påsken skulle jeg altså ut på en rekognoseringstur rundt om i trondheimsområdet. Etter å ha blitt skuffet over tjukk is på enkelte plasser, kom jeg så til en av vannene der jeg hadde størst tro på at det kunne være fiskbart. Der lå innoset til vannet helt isfritt.

IMG_4433[1]

Det er noe særegent det å skulle rigge fluestanga for å fiske første gangen i sesongen. Hvert år stormes det ut av bilen. Distre som et uvær må alle dørene på bilen åpnes for å lete etter genser, fluebokser, nye fortommer, vadesko og vadejakke. Man kler på seg imens  man går fra bilen. Når man har kommet seg et stykke ned imot fiskeplassen, må man opp igjen pga. av at kamera ikke er med. Da må det først letes etter bilnøkler som jeg etter hvert finner i fleecebuksa under vadebuksa.

Så går man ned igjen til fiskeplassen. Rigger stangen hurtig, trer fluelina og fortommen gjennom stangringene…… så stopper tiden.

Det er virkelig noe spesielt ved det å endelig skulle få knyte på den første flua for sesongen…..dette er like magisk hvert år.

IMG_4449[1]

Det er fremdeles isklumper og isflak som kommer seilende innimellom.

Bare det å få se flytelina gli sakte med strømmen kan få en voksen mann til å grine…… Nå er det ny sesong igjen…….Mange måneder med  fine turer, vakende fisk, mygg, klekkinger, irritasjon, glede, ekstase…..fluefiske innebærer nemlig det meste.

IMG_4447[1]

Selvfølgelig ble det ingen fisk…..det var ikke 3 cm med sikt i vannet engang. Gjørmefargen etter snøsmeltingen gled bare sakte nedover uten at dette gjorde noen ting. Ikke en fjærmygg eller steinflue å se, men det gjør ikke noe….jeg får jo stå her og fiske igjen.

Mvh. Espen P.